Livet videre

Sjekk www.annegretefroyland.blogspot.com for oppdateringer om livet som følger :)

Den siste uka...

Her på Brasils 2. største fotballstadion med to politimenn som fulgte oss rundt! Kjendisfølelse...

På en strand sør for Sâo Paulo med Juliana og Vanessa

Sâo Paulo mot et annet lag... Med publikumsrekord.

God stemning!

Avskjedsmiddag i La Paz - her jeg og godeste Karen!

Våre søte små guider på vei til toppen av Djeveltanna (et fjell)

Elin og jeg på toppen!

Dette tar vi med oss hjem...

- Inntrykk

• Barn og gamle som tigger
• Menneskene som lever paa gaten
• Skopusserne
• Forholdene paa El Alto
• Gnisten og paagangsmotet tross fattigdom
• Vennligheten

- Minnet om materielle forhold

- Laerdom om andre kaar - annen mat, annen kultur, annen hygiene, andre skoleskikker, anne tragfikk, andre forutsetninger

- Minnet om norske forhold i utlandet

Vi gleder oss til aa komme hjem til...

- Familie og venner!
- Egne senger
- Hoestvaer og juletider
- Roligere trafikk
- Tryggere omgivelser
- Ren luft
- VANN
- Bad
- Listen er forsaavidt ganske lang.... saa vi stopper her:)

Hva vi kommer til aa savne...

- Prisene:)
- Vaeret!!!
- De alldeles herlige beskjedne - og slett-ikke-beskjedne ungdommene paa skolen
- Casa Alianza
- Menneskene i dette landet med en uforklaring gnist i oeynene!
- Og naar vi kommer hjem... helt sikkert enda mer!

Hva vi ikke kommer til aa savne...

- Alle loeshundene i gatene
- Toalettene
- Hygienen (som kanskje ikke alltid finnes...)
- Stadige protester
- Hardt bevaepnet politi (selv om det sikkert har sine fordeler)
- Sykdom
-Trafikken med sine hissige sjaafoerer, daarlige minibusser og busser, humpete veier - og som tross god fart, ofte staar s-t-i-l-l-e....
- Urettferdigheten

It`s getting towards an end

Det sies at regntiden har ankommet La Paz - et par dager for tidlig i våre øyne, men vi skal snart videre, og kan leve med et par regnfulle dager her til lands. Vi har tilbrakt de siste dagene på Casa Alianza. I helgen ankom Hanne og Ragnhild fra Bergen, og Åshild var i går på kafe med dem. Elin og tre andre voluntører fra Ecuador er på ferie og ble med på sightseeing i byen. Veldig koselig med besøk av venner hjemmefra.

Mens Åshild i dag har avsluttet praksisen, har Anne Grete og Susanne gått nok en shoppingrunde. De skriver regnskap for harde livet, og ser med skepsis på egen pengebruk. Det blir vel kanskje ikke stort bedre i sambaens land... Anne Grete har sammen med Ecuadorteamet og en god gjeng lokale barn vært på fjelltur i ettermiddag. Herlig!

I morgen er siste dag i fjellenes hovedstad. Mens undertegnede og Susanne setter seg på fly til Sao Paulo torsdag morgen, drar Åshild og teamet til Costa Rica. Dere kan følge deres reise videre på www.tupfer.blog-city.com.

For NLA-teamet går det rykter om fotballkamp, bryllup og strandliv med Juliana & co - før ankomst Bergen søndag 5.november.

Cochabamba

Da er vi inne fra en noe rikere boliviansk by, Cochabamba. Etter tre dager ved bassengkanten i stekende sol blant moerke skyer, begynner vi saa smaatt aa bli klare for avreise til kaldere stroek. Ryktene gaar om hoestens foerste storstorm, og vi maa medgi at det faktisk hoeres meget koslig ut! Men "mens vi venter" nyter vi selvsagt all sol og varme vi kan faa.

Forutenom en liten tur i Cochabamba sentrum, som foroevrig ble noksaa kort paa grunn av S-T-A-D-I-G oppmerksomhet (aa vaere blek i dette landet er rett og slett ikke bare-bare), har vi i dag vaert paa Kristus - monumentet, som er mer eller midnre likt det i Rio, bare noen centimeter hoeyere. Altsaa er dette verdens hoeyeste Kristus-statue - og jeg begynner saa smaatt aa lure paa hva Bolivia ikke setter verdensrekord i...

I kveld drar vi igjen med buss mot hoeyereliggende La Paz, og ankommer hovedstaden og Casa Alianza i morgentimene.

Ferieplaner

Da er Aashild tilbake fra landsbygda i lavlandet. Sammen med resten av teamet har hun hatt noen spennende dager - hovedoppgaven har vaert aa undervise 8-9 aaringer om tannhygiene, og ungdommer om hiv/aids. Hennes helgeplaner er foreloepig ikke lagt.

Anne Grete har i dag tatt et endelig farvel med ungdommene paa El Alto, og setter seg i kveld paa nattbussen til Cochabamba med Susanne. Vi satser paa aa nyte livet ved bassengkanten, foer vi avslutter oppholdet i La Paz neste uke.

Autografskriving for harde livet!

De siste dagene har jeg tilbrakt paa skolen blant noen alldeles herlige elever. Ungdom er tingen - ingen tvil! Dagene har bestaatt av diverse "farvelrunder". Da vi er i 12 klasser blir det en god gjeng aa si chao til - trist! Jeg har ikke tall paa hvor mange sanger og dikt som er blitt fremfoert, "dedikert til meg" - eller hvor mange dikt jeg har faatt. Det er utrolig sjarmerende og roerende! De har helt utrolige fremfoeringsevner her - Estoy impresionada (Jeg er imponert)! Kreativiteten staar det ikke paa, det er iallefall sikkert!

Ukens store utfordring har vaert aa fortelle om Norge paa spansk - da er det ikke bare-bare aa forklare geografi, skolesystem og politikk - men likevel utrolig goey! Det er absolutt en god foelelse aa endelig kunne si "entiendo"; "jeg skjoenner".

Susanne er tilbake i god form, og har ogsaa tilbrakt dagene paa skolen. Aashild er denne uken i en liten landsby sammen med teamet, og underviser om helse og hygiene. Naa gjenstaar det aa se om det blir Chile i helgen, eller hvilke andre muligheter vi har. Frem til neste gang:

Que te vaya bien!